Hva skjer, Thailand?

Vi har vært i Thailand i litt over en uke nå, og trives veldig godt! Det har nok noe med den gode og billige maten å gjøre, og at menneskene her er så snille. Vi føles oss trygg her, og vi føler vi kan stole på folk. Det var godt å komme hit etter å ha vært i de litt røffere nabolandene; Kambodsja og Vietnam. 

Det er litt rart at vi liker Thailand så godt, egentlig. Vi hadde ikke tenkt å reise hit i det hele tatt, fordi "alle andre reiser jo til Thailand". Vi ville ikke være så mainstream. Men så feil kunne vi ta! Vi skjønner godt at alle reiser til Thailand. Ting er enkelt her. Man kan komme seg fra plass til plass uten å bli robbet for penger. Turistbyråene er ikke totalt korrupt. Alt er så fint! 

Vi startet med å besøke Bangkok når vi kom hit. Vi visste jo ingenting om landet på forhånd, så det var best å bli i byen i noen dager å bli kjent med byen - og å ha tid til å google neste destinasjon. Bangkok var en fryd for munnen og pengeboka. Middag får man kjøpt for 12 kroner og 1,5 liter vann for 3 kroner. Overnatting koster rundt 100 kr natten, og alt dette passer jo bra for vårt 300 kroners budsjett. Vi var å besøkte nattmarked med uhorvelige mengder deilig mat. Vi besøkte enorme kjøpesenter, og vi så Bangkoks høyeste bygning. Etter 6 dager i Bangkok fant vi ut at vi måtte flytte oss, og neste destinasjon ble øya Koh Chang. 

Etter mange timer på buss og i båt var vi fremme i Koh Chang, og det regnet. Herregud, det regnet. Sekkene ble våte gjennom regntrekket i det vi ble kjørt fra fergeleiet til gjestehuset i en pick-up med seter og tak på lasteplanet. Når vi ankom gjestehuset (som vi på forhånd visste hadde dårlig service, men som var billig) lette vi etter resepsjonisten i 5 minutter før hun kom gående opp veien og fikk sjekket oss inn. Vi er vant til dårlig service, men ikke så vant til at det ikke er noen folk i resepsjonen i det hele tatt.

Dagen etterpå våknet vi til solskinn, og ei nydelig strand. Endelig! Strender er høyt verdsatt på denne turen, siden de ikke oppstår så ofte. Noen ganger er jeg redd jeg er like hvit som når jeg dro hjemmefra, når jeg kommer hjem igjen. Neida. Joda. Koh Chang er i alle fall en nydelig øy, og vi leide oss scooter en dag for å få sett litt mer av den. Øyen består av strender, fiskelandsbyer, vakre fossefall (som vi ikke har råd til å betale for å se...) og turister. På kvelden kommer det boder på gatene, og vi får kjøpt oss kebab, pad thai eller pannekake med nutella på til en billig penge.

Etter denne uken skal vi begynne å se etter en ny destinasjon i Thailand, og vi får se hvor vi havner. Vi har begynt å snoke litt på frivilligarbeid, og håper vi får noe til. Da kan vi kanskje spare litt penger! Hurra!

Siem Reap og selveste Angkor Wat

Siem Reap er den byen som er nærmest Angkor Wat, faktisk bare 7 km unna. Vanligvis ligger slike store attraksjoner flere mil unna nærmeste by. Angkor-området er enormt, og omfatter et område på ca. 400 kvadratkilometer. Vi booket en tuk-tuk (en motorsykkel med en vogn bak med plass til 4 vestlige, eller 8 asiatere - som vi så på det meste...) for en tur rundt den lille sirkelen. Vi planlagte å få med oss 7 tempel på veien, og regnet med at det kom til å ta hele dagen. 

Klokken 04.00 ble vi hentet av sjåføren vår, Mr. Lucky. Han kjørte oss først til dagens hovedattraksjon, Angkor Wat. Der skulle vi se soloppgangen klokken 06.00. Når klokken nærmer seg 06.00, og det fortsatt pissregnet, gikk vi inn i tempelet og brukte ca. to timer der inne. Derette kjørte vi videre til blant annet The Bayon (den med ansiktene) og Ta Phrohm (kjent fra Tomb Raider). Når klokken ble 12 hadde vi sett på alle templene, og vi var "templed out" som de sier. 

Dagen etterpå dro vi på en silkefarm, og fikk se hele prosessen av hvordan man lager silke. Jeg hadde hørt at det var larver som lagde silke, men ikke viste jeg at larvene lager kokonger og går i dvale i silken. Når larven har klekket ut av kokongen, begynner prosessen med å lage silken. Det var veldig kult å se! 

Reiseplanen vår har endret litt på seg, og vi kommer hjem ca. 1 måned tidligere enn planlagt. Jeg fikk ikke visum til India, og det ble mye kostnader når vi måtte endre på så mange flybilletter - så derfor er vi tilbake i Norge i slutten av november! 

Nå befinner vi oss i Thailand, og herfra flyr vi hjem til Norge. Så vi får besøke India og Nepal en annen gang.

Paradisøyen Koh Ta Kiev

Vi er for lengst fremme i Kambodsja, og har den siste uken tilbragt tiden på den noe øde øyen Koh Ta Kiev. Etter å ha reist ganske hurtig mellom landene siden august, er det godt å slappe av og å ha god tid her i Kambodsja. Vi ankom med båt til hovedstaden Phnom Penh, der vi møtte på to venner fra Island, som vi møtte i Vietnam; Birkir og Kristin. Vi fant ut at vi skulle reise videre sammen, og dagen etterpå tok vi buss til kystbyen Sihanoukville. Der ble vi værfast i noen dager, med kraftig regnvær. Det er regntid her, så været er veldig skiftende - og det er ofte regn.

Det slutter jo heldigvis å regne av og til - og vi benyttet oss av det og tok båten over til øya Koh Ta Kiev. Der bodde vi i en bungalow hvor vi betalte 3$ hver for natten, og spiste deilig mat laget av kokkene på "resorten". Det var magiske dager med nydelige solnedganger, masse bading, soling og soving. Etter å ha vært der i fem netter er vi nå tilbake i Sihanoukville.

Vi er straks på tur å ta nattbussen til Phnom Penh og Angkor Wat! Det blir kult å komme til et nytt sted, nyte bassenglivet - og etterhvert komme oss på tempelvandring. Angkor Wat er ganske dyrt for oss som har 300 kr i budsjett hver dag. Bare for å komme seg inn til tempelet koster det 162 kr pr. pers, og vi sprenger dagsbudsjettet. Men vi får håpe det er verdt det, og at vi ikke blakker oss helt i Siem Reap!

Vi savner alle i Norge! Klem!

"Jeg kommer aldri tilbake igjen"

9 dager har gått siden sist vi skrev på bloggen, og vi har lagt bak oss en del byer og tettsteder siden vi var i Nha Trang. Først må vi si at førsteinntrykket av Nha Trang var riktig... Byen var fylt med russere, og det gjør noe med en plass - når man besøker Vietnam. Vi dro raskt videre derfra til fjellbyen Da Lat, sammen med vennene våre Ásdis og Einar fra Island. Der hadde vi en dag sammen, før de reiste videre til Indonesia. Vi har stort sett reist sammen siden vi møttes på cruiset i Hanoi, og vi kommer til å savne å ikke ha dem i samme land lengre. Heldigvis er det ikke så langt fra Norge til Island.

Fra Da Lat kjørte vi videre til Mui Ne, og overnattet på et meeget fint hotell til 68 kr natta. Hadde vi hatt mer tid, hadde vi nok blitt der lengre. Vi var nødt å skyndte oss til Ho Chi Minh, og få solgt motorsyklene våre - slik at vi kunne dra videre til Kambodsja før visumet gikk ut. Vi klarte å selge syklene på første dag, og brukte hele kvelden på å lære våre kjøpere å kjøre motorsykkel. Vi lærte dem det vi kunne, og nå er de på vei til Hanoi. I Ho Chi Minh couchsurfet vi hos Drachan og familien hans. De lagde oss nydelig vietnamesisk mat, og passet på at vi hadde det fint!

Fra Ho Chi Minh booket vi en tur til Phnom Penh i Kambodsja. Turen startet i går, og vi har vært i regionen rundt Mekong-elven siden da. Vi har fått sett litt av kulturen rundt elven, selv om noe føles veldig organisert og lite autentisk. En del vietnamesere er også sykt pengegriske, og det føles svært ubehagelig i blant. Dette har vi opplevd mest i byene, og vi har følt oss mer trygge når vi har vært på landsbygda. Nå befinner vi oss i grensebyen Châu Doc, og i morgen tar vi en speedbåt inn til Kambodsja. 

Vietnam har vært moro! Vi har spist streetfood i Hanoi, vært på partycruise i Halong Bay, kjørt motorsykkel fra nord til sør, lært oss å kjøre motorsykkel, sett smilende barn langs veien, møtt snille lokale som hjelper oss, badet på fine strender, sovet på noen deilige hotell og ikke minst spist og drukket mye godt. Men Vietnam har også vært ufattelig kjipt. Det er tungt å reise i et land der du ikke kan stole på noen. Å måtte passe på hva du spiser/drikker til en hver tid, aldri på korrekte priser på ting du har lyst å kjøpe, følt kjøpepress der du ikke tør annet enn å kjøpe varen, og å alltid passe på hvor du har lommeboken. 

Vi blir nok aldri å dra tilbake til Vietnam. Men vi takker for titten!
Nå stikker vi til Kambodsja.

Vietnam på langs

Nå er vi kommet ganske langt sør i Vietnam, og befinner oss i byen Nha Trang. Førsteinntrykket av byen er ikke spesielt bra, og vi er nesten litt klare for å dra videre allerede i morgen. Men klærne våre er til vask, og er ikke tilbake før fredag morgen, så da må vi nok bare vente.

Siden mandag har vi lagt bak oss ca. 680 kilometer. Vi startet i Hoi An, og kjørte 280 km opp i fjellet til Kon Tum. 280 km på en dag var ytterst ekstremt for syklene som har komforttempo på mellom 40 og 50 km/t. Det går ikke veldig fort, for å si det sånn! Også er jo ikke veiene helt topp overalt heller da. Fra fjellbyen Kon Tum kjørte vi 205 km nedover - til strandlivet og byen Quy Nhon. Vi fikk ikke se så mye av byen (bare veiarbeid og støv), fordi vi overnattet på The Beach som er et stykke utenfor byen. I dag gikk turen fra The beach til Nha Trang, en distanse på ca. 195 km. 

Turen har gått nesten helt plettfritt. Vi var innom verksted i Hoi An med begge syklene for å fikse litt småtteri, bare for å være på den sikre siden. Han luringen på verkstedet skiftet tannhjul og kjede på sykkelen min, fordi han mente det ikke var bra. Også røk selvfølgelig det splitter nye kjedet i dag da... Midt i gokk! Alt vi kunne se var ei helt nydelig strand, og ett hus. Mannen som bodde i det huset var heldigvis supergrei, og ringte etter en mekaniker som fiksa kjedet.

Landsbygda i Vietnam har vist seg å være fantastisk, og virkelig å foretrekke foran bylivet. Folk på landsbygda er oppriktig greie, og ungene roper "helloooo!!!" med en gang de ser oss. Vi har hatt noen fantastiske dager på veien, men kjenner det skal bli godt med en hviledag nå... På fredag kjører vi opp på fjellet igjen - til byen Dalat!

Avgårde på motorsyklene!

Siden forrige gang dere hørte fra oss har vi kommet oss fra Hanoi som ligger nord i Vietnam, til Hội An som ligger ca. midt i landet. Det skumleste var definitivt å forlate Hanoi på motorsyklene, for trafikken der er litt crazy. Men vi kom oss trygt ut derfra, og kom oss trygt inn i byen Ninh Binh (sett bort fra en kjip politibot på 3 mill. dong da vi kjørte på motorveien...). 

Naturen rundt Ninh Binh var nydelig, og vi nøt en hel dag med å kjøre rundt nasjonalparken. På kvelden traff vi en hyggelig kar fra USA som allerede hadde kjørt rundt her i 5 måneder, så vi fikk en del tips og historier fra han. På kvelden fant vi ut at det var meldt PISSREGN i 3 dager fremover i det området vi skulle til, og vi bestemte oss for å ta toget forbi regnværet. Siden tidsskjemaet vårt er ganske stramt, har vi ikke råd til å vente av en så lang regnbølge. Det var ganske kjekt å kunne ta med motorsyklene på toget!

Så nå befinner vi oss plutselig i Hội An, tre dager før forventet ankomst. Så nå er det høy tid for avslapning! Dessuten er vennene våre fra Island også kommet hit, så vi får nok noen kjekke dager her!

VIETNAM

Så var vi kommet til en av de landene der vi hadde planlagt minst. Vi hadde ikke planlagt hvor vi skulle dra, hva vi skulle se eller hvor vi skulle bo - annet enn at vi skulle være to dager i Hanoi før vi dro videre. Nå har vi vært i Hanoi i over en uke, og om to dager tenker vi å dra videre. 

Denne uken har vi blitt kjent med den vietnamesiske kulturen, maten og menneskene som bor her. Og vi er ganske sikker på at vi digger Vietnam. Vi digger Vietnam så mye at vi på et tidspunkt vurderte å droppe både Kambodsja og Laos, for å få lengre tid her. Og det kan se ut som at vi blir å droppe Laos, uansett. Vi er litt lei av å reise rundt fra sted til sted "i hui og hast".

Halong Bay
Høydepunket den siste uken har vært Ha Long-bukten. I 1994 kom bukten på UNESCOs verdensarvliste. Bukten er et av landets fremste turistmål, og det er ingen tvil hvorfor. Bukten har 1960 øyer, med utallige grotter og strender. En James Bond-film ble spilt inn der i 1997, og vi merket på guiden vår at de lokale er veldig stolt av det. Vi dro på cruise med Halong Party Cruise, sammen med 20 andre på vår alder. På soldekk var der solsenger, og mange hoppet fra toppen av båten. Vannet var rundt 30 grader, og det var en fryd å bade. Etter en natt på båten dro vi videre til en liten øy som de kalte for "Freedom Island". Der hadde vi to private strender, kajakkpadling, og mye annet! Vi nøt hvert øyeblikk. 

Hanoi og turen videre
Tilbake i Hanoi var vi klar for å begynne å tenke på turen videre sørover i Vietnam. Vi har en båt som går fra Ho Chi Minh (sør i Vietnam) til Phnom Penh (sør i Kambodsja) den 6. oktober. Før den tid har vi litt over 2000 km å reise. Vi har valgt å reise langs bakken, i stedet for å fly. Det er billigere, og vi får sett mer av landet. Det siste vi måtte bestemme oss for var om vi skulle ta buss eller kjøre selv med motorsykkel. Siden bussen visst kan være litt utrygg, og bussjåførere korrupt - valgte vi motorsykkel. Da får vi sett hele landet, og vi får stoppe på de plassene vi selv ønsker. 

Så de siste to dagene har vi brukt på å lete etter sykkel, og lære oss å kjøre. Vi dro innom en profesjonell butikk som solgte sykler og scootere, der de også hadde kjøretimer. Kristoffer var allerede en mester på å kjøre, så han tok det ganske kjapt. Jeg trengte litt mer øving, men har kommet meg nå på dag 2. Det verste med å lære seg å kjøre er at man må lære seg å kjøre i en stor by. Men det går så fint! De på den butikken var tålmodig, og lot oss prøve så lenge vi ville. Vi sa vi skulle komme tilbake i dag for å se på sykkel, men møtte to backpackere fra Sverige i går som skulle selge sine sykler. Honda WiN 2016-modell, 110cc, til 400$ pr. stk, inkludert hjelm og bagasjestropp. Vi hadde vurdert å kjøpe eldre sykler, men når vi hørte fra andre at de ikke anbefalte det slo vi til - og kjøpte sykler fra svenskene. De hadde i tillegg gode erfaringer å dele med oss, og det likte vi godt. 

Nå gleder vi oss bare til å komme ut av byen og på bredere veier. Og vi gleder oss til å se resten av Vietnam.

Her er ruten vår de kommende dagene:
Hanoi -> 95 km -> Ninh Binh
Ninh Binh -> 202 km -> Phong Nha
Phong Nha -> 366 km -> Hue
Hue -> 126 km -> Hoi An
Hoi An -> 293 km -> Qui Nhon
Qui Nhon -> 213 km -> Nha Trang
Nha Trang -> 135 km -> Dalat
Dalat -> 306 km -> Ho Chi Minh / Saigon

Klem fra oss i Vietnam!

Guilin, Kina's venezia

Er ikke det typisk at når man finner en plass man virkelig liker, så har man bare litt over en dag stedet? Slik var det i Guilin.

Guilin ligger i Guanxi-distriktet sør i Kina, og er den første byen vi besøker med under en million innbyggere. Guilin er plassert mellom nydelige elver og utrolige fjell. Det er utallige muligheter i områder, der man kan utforske grotter, klatre på fjellene eller ta båt lang elvene. Vi fikk kun tid til sistnevnte.

Vi tok en båt fra litt nord for byen, i fire timer ned til Yangshuo, som er en enda mindre by enn Guilin. Vi fikk se fiskere, bønder, barn som badet og veldig mange turistbåter. Båtturen var høydepunktet vårt i Guilin, der vi endelig fikk se den vakre naturen som vi hadde hørt om!

Vi skulle virkelig ønske vi hadde lengre tid i Guanxi-distriktet, men vi er lykkelig for å være ute av Kina. Vi ankom hovedstaden i Vietnam, Hanoi, i går kveld. Og nå er vi klar for å sjekke ut byen. I kveld er det Mid-Autumn-Festival sammen med masse barn, og etter det er vi invitert på fest. Vi elsker couchsurfing, som lar oss komme i kontakt med de lokale.

Alt er godt her, selv om hjemlengselen har grepet oss den siste uken. Og det hjelper ikke å snakke med mamma og pappa som savner oss like mye. Jaja, bare 3 måneder igjen. Og vi har mye igjen å oppleve!

En hilsen fra pandaenes by, Chengdu

Vi befinner oss i byen Chengdu, som ligger i Sichuan-distriktet sør i Kina. Herfra er det populært å reise til Tibet med både fly og tog! Byen har en befolkning på ca. 10 millioner, men føles likevel roligere enn Xi'an som hadde litt mindre innbyggertall.

I Sischuan-området bor over 70% av verdens pandaer. Mange av dem lever vilt, og en del lever på plasser der de jobber med å få opp bestanden av pandaer. I går besøkte vi en av dem, Panda Breeding Research Fasility. Det er et ufattelig stort område der de forsker på pandaer, og øker bestanden. I går var første dagen med regn siden vi reiste fra Norge, og det var litt kaldt å gå rundt det store området. Men vi nøt i alle fall å ha på oss bukse og jakke! Og pandaene var veldig søte!

New Century Universal Shopping Centre i Chengdu

New Century Universal Shopping Centre i Chengdu

I dag har vi tilbrakt hele dagen på verdens største kjøpesenter. Oh lord. New Century Universal Shopping Centre. I tillegg til sinnsykt mange butikker, innehold senteret både et enormt badeland, skøytebane og kino! Helt på starten av dagen møtte vi på et par venner fra England, som vi først møtte i Xi'an. Deretter dro vi for å stå på skøyter, før vi tilbrakte alt for mange timer på badelandet. Det var helt rått! Skliene var så ufattelig kul, og adrenalinnivået nådde nye høyder. Vi avsluttet turen på senteret med Star Trek på kino. Det var så deilig å være i en annen verden et lite øyeblikk. Dagen ble avsluttet med middag sammen med vennene våre fra England! 

Litt av badelandet. Vi tok ikke med oss kameraene inn, så dette var det vi kunne se fra inngangen!

Litt av badelandet. Vi tok ikke med oss kameraene inn, så dette var det vi kunne se fra inngangen!

Vi har savnet Norge litt de siste dagene. Vi savner brødskiver og melk, og muligheten til å lage mat selv. Vi savner generelt vestlig mat. Herregud, så lei vi er av kinesisk mat. Om fire dager befinner vi oss i Vietnam, og vi gleder oss ufattelig mye til et lite matskifte. Men først skal vi til Guilin! Spennende å se hva som venter oss der...

Xi'an og terracottakrigerne

Nå er vi i byen Xi'an, 12 timer sørvest for Beijing. Xi'an er aller mest kjent for sin Terracotta-hær, men har en del annet å by på også. Nå skal det sies at vi ikke er verdens største fan av byen Xi'an. Det er mye mer forurensing her, og byen virker mer upersonlig enn f.eks. Beijing. Likevel har vi valgt å reise til Xi'an, og da må man jo prøve å oppleve byen likevel.

Vi ankom på fredag, men da var det så ekstremt varmt (37 grader) at vi holdt oss inne til rundt klokken 5. Etter det gikk vi til det muslimske kvarteret (anbefalt på Tripadvisor), for å se hva som var der. Målet var å spise litt "street-food" siden vi gikk glipp av det i Beijing. Det muslimske kvarteret var helt sinnsykt. Det var masse folk overalt, ting som skjedde i hver butikk og en overflod av mat. Vi gikk inn på restauranten som hadde flest lokale folk, og bestilte oss suppen som alle i Xi'an spiser; Paomo. Brød, nudler og lammekjøtt. Det var faktisk utrolig godt!

På lørdag reiste vi med en turistbuss til terracottakrigerne. Det var vår jomfrutur på en turistbuss, men vi var heldigvis kun ungdommer! Det gjorde at vi ikke følte oss som pensjonister på tur, og opplevelsen ble egentlig super. Terracottahæren var utrolig. Det var ufattelig mange turister, fordi kineserne enda har ferie - og de er flink til å feriere i sitt eget land. Likevel var synet av hæren fantastisk. Det er tre store bygg som inneholder hver sine utgravninger, og den største er den mest kjente. I de to andre var det mindre utgravninger, og det så ut som de fortsatt jobbet med det.

Terracottahæren!

Terracottahæren!

I albumet nedenfor er det et bilde fra "The monument of China's first Emperor Qin Shi Huang". Det ble laget et stort fjell som han skulle graves inne i, og det var mange arbeidere som jobbet med det. Rett før arbeiderne hadde bygd ferdig monumentet, ble monumentet lukket av de som jobbet på utsiden - og rundt 700 arbeidere ble begravet levende sammen med Emperor Qin Shi Huang. Helt ufattelig. Kina venter med å åpne graven til de føler at de har den riktige teknologien. Dessuten blir det utrolig dyrt å bygge et bygg over fjellet, som er på størrelse med den forbudte by. De er nødt å bygge bygg over sine arkeologiske funn, siden forurensingen her er så stor og alt blir ødelagt med en gang.

Tilbake i Xi'an spiste vi deilige dumplings på en restaurant, før vi møtte resten av turistbussgjengen for å dra på dukketeater. Vi skjønte ingenting av det, men det var gøy likevel.

I dag skal vi reise videre til Chengdu, som er enda lengre sørvest. Der skal vi dra å se på pandaer! Hva annet byen har å by på vet vi ikke. Vi er bare glade for at vi kommer dit utenom en helg. 

3 dager på den kinesiske mur

Nå er vi tilbake i Beijing igjen etter 3 dager på tur. Vi besøkte noen avsideliggende deler av den kinesiske mur. Det var krevende og gøy, og musklene våre er veldig såre etter bratte stigninger både opp og ned. Det var SÅ verdt det. 

På mandag tok vi buss i 3,5 time for å komme oss til Xizhazi Village. Der spiste vi lunsj i et gjestehus som var skikkelig skittent og ekkelt, så det var såvidt vi fikk i oss noe mat før vi gikk opp på fjellet. Det tok 1,5 time å gå opp til det nærmeste vakttårnet på den kinesiske mur. Der overnattet vi i telt, med utsikt helt til Beijing. Det var helt utrolig!

Vi startet å gå ved Xizhazi, gikk opp til vaktårnet, overnattet der og gikk lang muren i noen kilometer før vi gikk ned til Beikou village.

Vi startet å gå ved Xizhazi, gikk opp til vaktårnet, overnattet der og gikk lang muren i noen kilometer før vi gikk ned til Beikou village.

Det var helt fantastisk å våkne opp til den sinnsyke utsikten! Vi syntes selvfølgelig at det var utrolig stas å overnatte på muren, og det var flere ganger vi følte for å klype oss i armen. Vi spiste frokost på vakttårnet, og gikk langs muren til Beikou village. Der ble vi møtt med åpne armer og fantastisk mat! Vi har enda ikke spist så veldig mye god mat her i Kina, men i Beikou fikk vi virkelig god mat. Jeg er så glad for at vi har hatt sushi i Norge en stund, slik at jeg fikk øvd meg på spisepinne-teknikken. Tenk å spise ris med pinner!? Vi får det iallefall til ;-)

Vi snakker engelsk nesten hele tiden, og jeg merker når jeg skal skrive på bloggen at setningsoppbyggingen er rar og jeg bruker rare ord. Men jeg får håpe dere forstår hva jeg skriver uansett!

I dag skal vi reise til Xi'an og terracottakrigerne. Men først skal vi ta oss en ettermiddagslur! I går møtte vi masse folk via couchsurfing, og vi drakk øl sammen på en pub. Deretter havnet vi på karaoke, og vi var ikke hjemme før 06.00. Det var så gøy, men i dag er vi litt slitne.

Beijing, vår favorittby

Fra første dagen i Beijing har vi likt atmosfæren og stemningen i byen. Folk er så vennlige, og hele byen har et rolig tempo. 

Fredag var vi vel på den eneste plassen i byen som ikke har et rolig tempo; klubben Mix. Det var så høy musikk der at Kristoffer hadde øresus frem til i dag. Vi dro dit sammen med våre nye venner fra Liverpool. Det var helt rått!

I går og i dag har vi vandret i byen. Føttene er så slitne. Vi beveget oss over i den nye, mer moderne siden av Beijing i dag, til 798 Art District. Vi konkluderte med at vi foretrekker den gamle delen av byen hvor hostellet vårt ligger. Her ligger også den forbudte by, som vi besøkte i dag. Det var ikke helt vår greie, men nå har vi i alle fall vært der! 

Vi skulle ønske at vi skulle være i byen i noen uker ekstra, men det kan vi ikke - så vi får bare reise tilbake hit en annen gang. I morgen skal vi reise til den kinesiske mur! Vi skal være i det området i tre dager, og på onsdag kommer vi tilbake til Beijing, før vi på torsdag stikker til.... Xi’an og terracottakrigerne! 

Facebook, instagram, snapchat og alle programmer som har med google å gjøre er sperret her i Kina. Så hvis noen vil, del gjerne dette innlegget på facebookgruppen vår «Marita og Kristoffer på tur». 

Kiss & Love

KINA!

Da har vi tatt den siste delen av den transmongolske jernbanen, og den siste delen var definitivt den fineste delen. Kina har mange fine fjell, friske skoger og nydelige elver. Kina hadde mer å by på av utsikt, enn Mongolias tørre ørken som varte i timesvis fra vi kjørte fra Ulaanbaatar.

Vi ankommet hostellet vårt i Beijing, og vi er så stolte! I dag tok vi t-banen fra jernbanestasjonen til stoppet vårt, og gikk derfra og til hotellet. På de andre destinasjonene har vi tatt taxi når vi har ankommet, og det har kostet oss dyrt. Både i Moskva og i Ulaanbaatar betalte vi 3-4 ganger mer enn det vi egentlig burde ha betalt. Så idag bestemte vi oss for at vi skulle ta t-banen, og etter ca. 2 timer med leting etter minibank og hvor i all verden vi skulle kjøpe billetter var vi på vei.

Vi sover på Leo Hostel, som ligger midt i hjertet av byen! Vi bor ikke langt unna den forbudte by. Rommet er fint, og hostellet er visst det beste i byen! De har eget vaskeri, så nå skal vi sende klærne våre gjennom en vaskemaskin! Det blir godt å ikke vaske undertøyet i vasken i dag. 

Kristoffer har fått migrene, dessverre, så vi får se hva vi finner på i dag. Facebook, og muligens både snapchat og instagram sperret her i Kina. Så hvis du ser dette innlegget, så kan du gjerne dele det på facebookgruppa vår "Marita og Kristoffer på tur" :)

Dream Adventure Mongolia

Så er vi tilbake i byen igjen etter en uke hos familien til Jeanett og Puujee i Dream Adventure. Vi har hatt en utrolig avslappende uke, uten noen som helst kontakt med omverdenen. Det har vært fantastisk. 

Det var gode rutiner på campen, og omtrent slik så dagen vår ut:

09:00-10:00: Frokost som bestod av (alt hjemmelaget) müsli, mongolske brød, yoghurt og fløte fra yakene, rabarbrasyltetøy og egg fra hønsene på gården.
10:00-13:00: Tid til å gjøre akkurat det man ville. Vi leste stortsett bøker, eller sov videre til lunsj.
13:00-14:00: Varm lunsj (Tradisjonell mongolsk mat)
15:00-18:00: Hesteridning! Vi ridde et par ganger ned til Tuul-elven for å bade, mens andre dager red vi oppå fjellene som er i nærheten av campen. 
19:00-20:00: Middag (Tradisjonell mongolsk mat)
20:00-22:00: Kos rundt bålet, kortspill eller annet sosialt

Det å sove 10-12 timer hver eneste natt i en uke var en fryd. Men i dag kjente vi at det var på tide å forflytte oss og gjøre noe annet. Rompene våre er såre etter en uke med hesteridning, og magene våre huger noe annet enn mongolsk mat (selv om Jeanett lager deeeeilige måltider på campen).

I løpet av uken ble vi kjent med masse kule folk! I bilen på tur oppover ble vi kjent med Simon fra Australia. Det visste seg at vi skulle dele ger med han resten av uken, og det var superkoselig! Vi ble også kjent med Caro og Kevin fra Tyskland. Vi delte noen av de fineste øyeblikkene fra denne uken med dem. Også må jeg jo nevne Storm, sønnen til Jeanett og Puujee. For en søtnos!

På mandag dro vi på en 8-timers lang tur til nasjonalparken Terelj for å se på flere snodige steinformasjoner, deriblant "Turtle Rock". Vi ridde også inn til tempelet Aryapala. Det var en hærlig dag, men rompa og knærne var slitne på tirsdag. I tillegg ble Kristoffer syk tirsdag morgen, og Marita tirsdag kveld. Feber og magevondt. De fleste som har vært på campen har hatt det samme, så vi vet at det går over snart. Kristoffer er blitt helt frisk nå, og Marita er på bedringens vei.

Her kommer litt bilder fra uken som var.
 

Ulaanbataar, hovedstaden i Mongolia

Etter to dager på et deilig hotell i UB har vi kommet oss til hektene, og begynner å føle oss som mennesker igjen. Den første dusjen etter fem dager på tog var helt ubeskrivelig. Det samme var det å sove i en seng som ikke rørte på seg. Og å spise fast føde. 

I UB bor det ca. 1,3 millioner mennesker. Det er mye mindre enn Moskva, og mye lettere å manøvrere i. Det er egentlig en ganske koselig og rolig by. Vi har truffet på tre av våre venner fra toget når vi har vært rundt å vandret i byen. Fint å ha venner å kunne henge med!

I dag besøkte vi Black Market her i byen, sammen med Matt og hans nye venn Graham. Black Market er et enormt marked som samler lokale fra fjern og nær. Her får man kjøpt alt man trenger, og alt man ikke trenger. De solgte mat, båtmotorer, sykkeldeler, klær, friluftsutstyr, dresser osv. Det var en jungel av små boder. På forhånd hadde vi lest at man måtte være forsiktig med hva man tok med seg dit, fordi lommetyvene var kjappe og lure. Heldigvis ble ingen av oss lurt! Alle pass og penger er fortsatt i behold.

I morgen reiser vi til Jeanett og familien hennes. Sjekk ut hjemmesiden deres her. Vi blir der i 7 dager før vi reiser til Kina, og er usikker på om vi har internett før vi kommer til Beijing. Snakkes!

Den transmongolske jernbane

Moskva - Ulaanbataar. 104 timer på tog. Fem netter. 

Det første døgnet var en smerte. Vi klarte ikke å sove. Vi ble lei nudler etter et par timer på toget. Det var alltid kø på toalettet. Og det var alltid en smerte å stoppe på en stasjon, for da kunne man ikke gå på do før toget var oppe i 50 km/t igjen. Heldigvis stoppet vi på stasjonene da. Det var godt å strekke på beina, og å fylle på med snacks. Jeg har aldri vært så matlei og så sulten så mange dager på rad, som på toget. Restaurantmaten smakte under middels, og det var begrenset hvor mye nudler man klarte å spise.

Togturen var likevel ikke så verst. Den hadde vært grusom uten Matt, Stephen og Won. Men når man har venner, så går alt litt bedre. Vi spilte kort sammen tre netter på rad. Vi hadde lange samtaler om alt mulig. Det var helt herlig å få seg så gode venner. Siste natten kom det masse engelsktalende folk på toget, og det ble en god stemning i hele vogna. Vi lærte kinesisk fra våre roomies, som også var med den siste natten. 

Spenningen på grensen mellom Russland og Mongolia var intens. Grensevaktene var sånn passelig skummel. Men det gikk bra. 3 timer etter at vi ankom grensen kunne vi dra derfra, og folk kunne endelig få tisse. 

I løpet av turen har vi lært å sette pris på de små tingene. Vi er heldig som har tilgang til dusj, drikkevann, muligheten til å gå på do når vi vil, veldig god mat og en rolig plass å sove på. Vi er passelig glad vi har ankommet Mongolia, og får sove i en ordentlig seng i natt. Og i morgen når vi står opp får vi spise en ordentlig frokost. 

Moskva og "the countryside"

Den siste dagen i Moskva møtte vi Chris og Sarah fra Montréal i Canada, og Sergey – vår gode venn fra Sápmi. Vi møtte Chris og Sarah via couchsurfing. Couchsurfing er en applikasjon for reisende for å finne andre reisende, eller for å finne en sofa å sove på når du kommer til en ny plass. Etter at man har møtt folk via couchsurfing skal man rangere møtet eller overnattingen, slik at andre kan vite at den personen er til å stole på (eller ikke). Vi har tenkt å overnatte hos noen couchsurfere i Vietnam, Kambodsja og Laos.

Sammen med Sergey, Chris og Sarah spiste vi lunsj, og gikk rundt i byen resten av dagen. Vi endte opp på en skikkelig kul klubb der vi tok en drink sammen før vi skilte lag. Hvis noen har tenkt seg til Moskva – dra dit! Klubben heter Gipsy. De hadde badebasseng inne på klubben, palmetrær, solsenger og skikkelig digge lounger.

Vi måtte handle matvarer til togturen fra torsdag til tirsdag, og heldigvis slo Sergey følge med oss inn på butikken og kunne fortelle oss hva som var hva – og hva vi absolutt ikke burde kjøpe. To handlenett rikere dro vi tilbake til hotellet, bestilte taxi og kjørte til togstasjonen. Alt står på russisk her i Russland, og det er helt håpløst å finne ut av noen ting. De som jobbet i infodisken på togstasjonen snakket ikke engelsk engang. Vi klarte heldigvis å finne frem til slutt, fant toget og kom oss om bord. 

Dagbok fra toget lørdag 13. august

Alt er varmt

Nå har vi vært på toget i 36 timer. Det er 27 grader inne på toget. Når toget stopper en sjelden gang, går vi ut i håp om at det skal være litt kaldere der. Men det blir bare varmere og varmere for hver gang vi går ut. Og snart tror jeg faktisk vi er i Sibir.

Den transmongolske jernbane. Endelig er vi på togreisen som vi har gledet oss så mye til. De første 36 timene har vært ganske kjedelige. Naturen har vært som å kjøre langs veiene i Sverige. Granskog overalt. Ryktene sier at det blir bedre på dag 3. Da nærmer vi oss Baikalsjøen, og landskapet skal visst bli mer spennende.

Vi handlet med oss en god del nudler, potetmos, vafler og kjeks. Jeg har spist en pakke med nudler, og er lei allerede. Maten i restauranten er ganske dyr, i tillegg til at det er veldig små porsjoner. Når matlysten vår er dårlig fra før av, betyr det at denne togturen er tidenes slankekur. Vi kommer ikke til å bli feit på denne togturen. Garantert.

Vi bor på andre klasse her på toget. På første klasse er det to senger i hver kabin, og de har dusj tilgjengelig. På andre klasse er det fire senger i hver kabin. Vi har enda ikke fått noen romkamerater, og vi har heller ikke dusj. På tredje klasse er det masse senger langs hele vogna, men det er ingen rom. Det er visst der det er gøyest å bo, men jeg er litt glad for at vi sover her vi sover

Når det kommer til hva klokka er, holder vi oss til Moscow-time på toget. Akkurat nå er klokken 12.11 i Moskva. Den lokale tiden her hvor vi er akkurat nå tror jeg kanskje er 15.11. Vi kommer til å være så forvirret over hva klokken er når vi ankommer Mongolia på tirsdag.

I går ble vi kjent med tre gutter som bor i samme vogn som oss. Matthew fra England, Stephan fra Filipinene og Won fra Korea. I går kveld satt vi i timevis å snakket om livet, kulturforskjeller og mye historie. Stephan er fra Filipinene, men jobber som lærer i Japan. Man kan sitte i timesvis å høre på at Stefan snakker, og alt er spennende. Historie er spennende, språk er spennende. Han og Won lærte oss å skrive navnene våre på kinesisk og japansk i går. Fint at man kan få tiden til å gå med fine mennesker. 

Nå drar vi på toget

I dag har vi vandret rundt i Moskva sammen med vår gode venn Sergey og våre to nye venner; Sarah og Chris fra Montreal i Canada. Vi har spist god mat, hengt i parken og drukket en drink sammen på en skikkelig kul club. 

Nå sitter vi på togstasjonen og er veldig klar for å komme oss på toget. Snakkes om fem dager når vi har ankommet Mongolia!

syyykt sliten gjeng! 

syyykt sliten gjeng! 

Moskva: Dag 1

I dag ankom vi endelig Moskva, etter to mellomlandinger i Oslo og Stockholm. Det første vi fant ut var hvor utrolig stort Moskva er. Det tok oss godt over en time med taxi før vi begynte å nærme oss hotellet, og da begynte taxisjåføren å tulle. Han kjørte rundt med oss i 1,5 time i området rundt hotellet, og fant ikke ut hvor han skulle slippe oss av. Vi prøvde å si at han kunne slippe oss av, og at vi kunne gå når vi var 200 meter fra hotellet, men han kunne ikke engelsk - og han ble bare mer og mer fortvilt mens han kjørte rundt. Vi ble og mer og mer fortvilt, og tilslutt skjønte han at vi kunne gå. Heldigvis.

Hotellet er fantastisk. Vi bor på Azimut Tulskaya Hotel litt utenfor sentrum. Selv om det ikke er nært sentrum, er det en del kaféer og butikker her. I dag ankom vi ca. klokken 17.00 på hotellet, og orket ikke å dra inn til sentrum. Men vi traff på et utrolig kult matmarked; Danilovsky Market. Masse ferske grønnsaker, fisk og kjøtt - i tillegg til små restaurantboder som serverte de herligste retter. Alt var på russisk, og vi skjønte ingenting. Vi endte opp med å se på en vietnamesisk bod, der vi pekte på de forskjellige rettene, mens servitøren tegnet og lo, og prøvde å forklare oss hva de forskjellige rettene var. Det ble en nudelsuppe med kylling - som Kristoffer syntes var sterk! HA HA HA! 

I morgen skal vi inn til sentrum for å få med oss litt severdigheter som Den Røde plass, St. Basils katedral og Gorkiy Park! På kvelden går toget mot Mongolia, og vi er nok uten internett frem til 16. august. So long! 

Snart fær vi!

To daga igjen i Norge. To daga til vi lande i Russland. Æ e spent. Kristoffer e også spent. Første byen vi lande i e Moskva, med 11,6 milliona innbyggera. Dem har mange togstasjona, og det tar over en time å komme sæ fra eine sia til andre sia av byen. Har lest på internettet at det ikke anbefales å ta taxi "på gata". Men det går sikkert bra!

Foto fra interwebz. 

Foto fra interwebz. 

Man kan vel ikkje forberede sæ meir tell en tur enn det vi har gjort. Har alle reisedokumentan ferdig utskrevet. Vi har begynt å pakke sekkan. Kjøpt oss nye sko. Lest på nettet om ka man ska pakke for en fire måneders lang reise. E det nok med 5 par truse? 2 bukse? Ska æ ta med kjole? Konklusjonen e vel at det e bedre å ta med for lite, for det meste får man kjøpt kor som helst.

Min største bekymring akkurat nu e kordan æ (og Kristoffer) skal klare å underholde mæ i 5(!) daga på tog fra Moskva til UlaanBataar, Mongolia. Håpe vi finn noen kule, små spill vi kan ta med. Også regne æ med vi blir dritgod på yatzi og idiot. 

To daga igjen! woo!

- Marita